Et unikt univers

Loke Utgard befinner seg et sted mellom pornofilm og historiefortelling.

Poenget med historien er ikke å skjule hva produksjonen er. Dette er eksplisitte pornofilmer. Men jeg tror fantasien blir betydelig sterkere når det finnes en grunn til at menneskene er der, og en troverdig vei frem til det som til slutt skjer.

Hvem er disse menneskene? Hvorfor møttes de? Hva skjer mellom dem? Og hva får situasjonen til gradvis å krysse grensen fra hverdagslig til intim?

Den oppbyggingen er en del av opplevelsen.

Et blikk, en samtale, en uventet mulighet, et uvanlig forhold eller ganske enkelt å være på feil, eller riktig, sted til riktig tid kan gjøre mer for en fantasi enn å klippe rett til den eksplisitte delen.

Historien er der for å pirre sansene, bygge forventning og gi seeren noe han kan forestille seg selv i. Den eksplisitte avslutningen er fortsatt målet, men veien dit bør føles som den naturlige følgen av det som kom før, ikke som noe som er hektet på slutten av en helt annen scene.

Jeg lager først og fremst for et publikum jeg forstår fordi jeg selv er en del av det: vanlige middelaldrende menn som kanskje har betydelig mer rutine og ansvar i hverdagen enn uforutsigbarhet og fantasi.

For den seeren er jeg ute etter følelsen av «det kunne ha vært meg».

En vanlig mann. En troverdig kvinne. Et plausibelt sted. Noe uventet skjer, omstendighetene endrer seg, grenser flyttes, og en vanlig situasjon utvikler seg til noe som normalt bare finnes i fantasien.

Teknisk kvalitet betyr noe, men teknisk perfeksjon kan ikke skape den gjenkjennelsen. Det kan heller ikke utskiftbare medvirkende eller et scenario ingen tror på et eneste sekund.

Målet er å forene historiefortelling og eksplisitt pornofilm, og bruke det ene til å gjøre det andre sterkere.

Ekte mennesker. Ekte kjemi. Troverdige fantasier.