Hva ser produsenter egentlig etter hvis jeg er helt ny?
En førstegangsmedvirkende kan ikke tilby erfaring hun ikke har. Det er ikke nødvendigvis et problem.
For noen produksjoner er det interessante spørsmålet om personen passer ideen. Legger kameraet merke til henne? Kommuniserer hun godt? Kan hun bevege seg naturlig? Er det kjemi med konseptet, produsenten eller en annen medvirkende? Ser hun ut som noen publikum faktisk ville husket?
Det kreves ingen enorm portefølje for å svare på disse spørsmålene. Noen få oppdaterte bilder kan vise utseendet. En samtale kan vise om noen forstår prosjektet og faktisk er interessert. Et prøveopptak kan vise langt mer om tilstedeværelse foran kamera enn tjue poserte stillbilder noen gang vil gjøre.
Pålitelighet betyr også noe, og den delen er ikke glamorøs. Svarer personen tydelig? Vet hun hvor hun skal være? Kan hun snakke om reise og datoer uten kaos? Kan hun si hva hun er åpen for uten å tvinge alle til å gjette? Produksjoner koster nok til at det har reell verdi å være lett å planlegge med.
Å være ny kan til og med passe bedre til enkelte typer arbeid. En medvirkende med mange år i vanlig porno kan være teknisk utmerket, men allerede ha svært innlærte måter å bevege seg, posere og reagere på kameraer på. Hvis prosjektet ønsker keitethet, realisme eller noen som fortsatt kjennes som en vanlig person, kan en nybegynner bidra med noe annet.
Det betyr ikke at «ny» automatisk er attraktivt. Personen må fortsatt ha utseendet, tilstedeværelsen eller personligheten for rollen. Det betyr bare at mangel på erfaring ikke er det samme som mangel på verdi.
Følgere er igjen et eget spørsmål. Hvis et merke leier inn noen fordi hun har et stort publikum, betyr antall følgere noe. Hvis jeg velger noen fordi jeg mener hun hører hjemme i en film, kan det bety nesten ingenting.
Det jeg ikke ville gjort som nybegynner, er å dikte opp en profesjonell fortid. Hvis dette er ditt første opptak, si det. Hvis du aldri har vært naken foran kamera, si det. En produsent som faktisk vil ha førstegangsmedvirkende, blir ikke skremt av ordet første.
Min egen casting begynner ofte med personen fremfor CV-en. Jeg er interessert i om det finnes noe der som blir mer interessant når kameraet går.
Det finnes en annen egenskap som er vanskelig å se i en portefølje: om noen kan slutte å tenke på å se bra ut. Mye modellarbeid lærer folk å beskytte de beste vinklene sine. Film trenger noen ganger det motsatte. Forvirring, stygg gråt, latter på feil tidspunkt, et ansikt som ikke poserer. Hvis noen kan la karakteren ta over i stedet for hele tiden å sjekke om hun fortsatt ser attraktiv ut, kan det være langt mer verdifullt enn perfekt posering.