Sugar daddy eller betalt seksuelt arbeid? Det ene betaler deg. Det andre kan hjelpe deg å bygge noe.
Jeg forstår hvorfor sugardating tiltrekker folk.
Det kan se enkelt ut. Én person, faste penger, kanskje middager, reiser, gaver eller hjelp med utgifter. Ingen grunn til å bygge publikum, lære produksjon eller bruke uker på å markedsføre deg selv.
Svakheten er at det meste av verdien ligger inne i forholdet.
Hvis forholdet forsvinner, kan inntekten forsvinne med det.
For noen som faktisk ønsker en ordning som ligner et forhold til en rik kjæreste, og liker den personlige siden av det, er det greit. Det kan være akkurat den modellen hun ønsker.
Men hvis hovedmålet er økonomisk selvstendighet, mener jeg det finnes et annet spørsmål som er verdt å stille: Hva har jeg fortsatt når personen som betaler meg, er borte?
Det er der modellarbeid, film og pornoproduksjon kan bli langt mer interessant.
En produksjon har en definert begynnelse og slutt. Det finnes et prosjekt, honorar, personer som er involvert, grenser, publiseringsvilkår og en dato for arbeidet. Du kan se på avtalen og avgjøre om den gir mening.
Det er forskjellig fra en personlig ordning der penger, tiltrekning, oppmerksomhet, sex, eksklusivitet og følelsesmessige forventninger gradvis kan gli over i hverandre.
Sugarforhold varierer enormt. Noen er antakelig helt stabile og tydelige. Strukturen er fortsatt svært avhengig av at ett privat forhold fortsetter å fungere.
En betalt produksjon skal gjøre pengene kjedelige. Du vet hva du får betalt for. Honoraret avhenger ikke av at du opprettholder noens romantiske interesse for deg neste måned.
Det skillet kan være psykisk enklere enn folk er klar over.
Trygghet er en annen forskjell jeg bryr meg om, og med trygghet mener jeg ikke bare det som skjer fysisk under sex.
Jeg mener å vite hvem du har med å gjøre, hva som forventes, hvem som vil være der, hvordan identitet håndteres, hvilke tester for seksuelt overførbare infeksjoner som kreves der det er relevant, hva som skjer med materialet, hvordan reisen fungerer og hva som skjer hvis noe endres.
Derfor legger prosessen min så stor vekt på identitetskontroll, samtale før booking, testing der det er relevant, privat håndtering av juridisk identitet og å kjenne de faktiske menneskene som er involvert før noen reiser.
Den medvirkende bør også undersøke meg. Still spørsmål. Se på arbeidet. Spør om publisering, reise, testing, personvern og betaling. Tillit bør ikke bety å tro på noen fordi han høres sjarmerende ut.
Men den største forskjellen for meg er hva som kan finnes etter betalingen.
En god produksjon kan gi noen mer enn honoraret. Erfaring. Fotografi. Film. En artistidentitet. En tydeligere forståelse av hva hun faktisk er god til. En bedre følelse for hvem som responderer på henne. Materiale som kan bidra til å posisjonere henne for fremtidig arbeid når rettighetene tillater det.
Over flere prosjekter kan disse delene bli til noe gjenkjennelig.
Nå er ikke den medvirkende bare avhengig av at én person fortsetter å overføre penger. Hun utvikler noe som er knyttet til hennes egen arbeidsidentitet.
Det er også slik jeg tenker om produksjonshjelp. Selvstendighet betyr ikke å gjøre hver eneste jobb selv.
Innholdsskaperøkonomien selger et romantisk bilde der selvstendighet betyr å være modell, kamerafører, redigerer, markedsfører, selger, analytiker, kundeservice og merkevareansvarlig på én gang.
Noen elsker det. Andre vil først og fremst være gode til å være personen foran kamera.
Å jobbe med en produsent kan fjerne mye av den tekniske og forretningsmessige byrden, samtidig som det bygger verdi rundt den medvirkende. Bedre innhold, bedre posisjonering, bedre fotografering, en tydeligere nisje, en forståelse av hvem publikum er og hva folk faktisk husker.
Målet er ikke å gjøre noen avhengig av meg. Det interessante utfallet er det motsatte. Hun blir mer verdifull og får flere muligheter.
Kanskje betyr det etter hvert eget abonnementsinnhold. Private oppdrag. Merkevaresamarbeid. Opptredener. Undertøy. Leketøy. Klær. Et høyere honorar fordi folk spør etter akkurat henne. Eller ganske enkelt nok erfaring og materiale til å velge bedre arbeid enn hun kunne i begynnelsen.
Det er her Loke Valkyrie-ideen blir relevant. Hvis noen har uvanlig utseende, tilstedeværelse, personlighet eller kommersielt potensial, er jeg langt mer interessert i å utvikle det enn å behandle henne som en enkeltstående booking.
Over tid kan hun bli noen kunder spør etter spesielt. Noen som er vanskeligere å erstatte. Noen med sitt eget publikum og nok forhandlingsstyrke til å velge om hun vil ha vanlige produksjoner, eksklusivt privat arbeid, eget innhold eller noe helt annet.
Det er reell selvstendighet.
Ikke å ha én rik person som liker deg akkurat nå.
Å ha nok verdi, ferdigheter, materiale og identitet til at du har valgmuligheter.
Kanskje du gjør ett opptak og bestemmer deg for at det ikke er for deg. Greit. Kanskje du liker det og gjør noen få. Kanskje noe faller på plass, og det blir et seriøst merke.
Det nyttige er at godt arbeid kan skape flere muligheter fremfor færre.
En sugar daddy kan støtte deg så lenge ordningen varer. En sterk samling arbeid, et gjenkjennelig navn og evnen til å tjene penger fra flere hold kan hjelpe deg å forsørge deg selv.
Det er den retningen jeg heller vil bygge mot.