Hva bør jeg vite før jeg reiser til aktfotografering eller et pornoopptak?
Reise gjør enhver misforståelse dyrere.
Hvis et lokalt opptak viser seg å være feil, kan det å dra innebære å ta toget hjem. Hvis du har fløyet til et annet land, involverer samme beslutning bagasje, hotell, fly og det at du er et ukjent sted. Derfor mener jeg de kjedelige detaljene bør være avklart før reisen.
Du bør vite hva slags opptakssted det er, hvor du skal bo, hvem som bestiller overnattingen, hvordan du kommer deg dit og hvem som faktisk kommer til å være i rommet. Hvis personen som arrangerer opptaket også opptrer i innholdet, bør det ikke komme som en overraskelse etter innsjekking. Det samme gjelder andre medvirkende.
Selve jobben bør også være tydelig nok til at du kan se den for deg. Hva skal dere lage? Hvor eksplisitt er det? Hvor mange timer? Hvor mange scener? Foto også? Synlig ansikt? Artistnavn? Vage ord blir særlig ubrukelige når noen har betalt for en flyreise.
Penger hører hjemme i samme samtale. Honorar, valuta, refusjon av reise, hotell, mat, lokal transport, tidspunkt for betaling og avlysning. Hvis du skal legge ut for noe først og få det tilbake senere, må du vite nøyaktig hva det gjelder.
Publiseringen bør også være forstått før reisen. Hvor vil arbeidet vises? Hvem styrer det? Kan klipp eller stillbilder brukes til markedsføring? En medvirkende bør ikke måtte lande i et annet land før hun får vite at distribusjonen er bredere enn hun trodde.
Jeg mener også at grunnleggende praktisk selvstendighet er viktig. Ha din egen telefon. Behold tilgang til reisedokumentene dine. Vit hvor du bor, og hvordan du ville reist hvis prosjektet plutselig ikke lenger gir mening. Det er ikke paranoia. Det er samme reiseforberedelser jeg ville brukt på enhver ukjent jobbreise.
Poenget med å ordne dette først er ikke å få opptaket til å føles byråkratisk. Tvert imot. Når de store praktiske spørsmålene allerede er avklart, kan selve produksjonen kjennes mye mer avslappet og spontan.
Det er slik jeg foretrekker å jobbe. Reise, hvem som er involvert, omfang, betaling og publisering bør ikke bli ny informasjon etter at noen har kommet frem.
Jeg ville også hatt minst én ordentlig samtale før en internasjonal booking, i stedet for å ordne alt gjennom oppstykkede meldinger. Det er mye lettere å oppdage forvirring når to personer faktisk snakker gjennom dagen fra ankomst til avreise. Hvor møtes vi? Hva skjer først? Når er prøven eller papirarbeidet? Når betales det? Når er dere realistisk sett ferdige?
Noen medvirkende velger også å fortelle en person de stoler på hvor de bor, og når de forventer å ta kontakt igjen. Det er vanlig reiseatferd, ikke en anklage mot produksjonen. En profesjonell produsent bør ikke føle seg truet av at noen har en kontakt utenfor produksjonen.